Å seile med drivanker

På et av bildene fra overfarten holder jeg en stor trosse. Morgenen på 17.mai fikk vi besøk av delfiner rundt båten. Jeg sto og studerte dem nede i vannet bak båten. Der var det en rar skygge, og etter en stund så jeg at noe hang etter båten. Vi fikk etterhvert dratt opp en lang trosse med store løkker i hver ende. Denne hadde hengt seg på kjølen.

Det begynte da å demre for oss hvorfor Afrodite hadde gått så dårlig de siste par dagene. Det blåste 25-30 knop. Vi gikk på kryss med rekka i vannet og gjorde brukbar fart rundt 6 knop. Vi pleier da å reve litt mer, rette opp båten og ha like god fart. Nå havnet vi ned i 3-4 knop og brukte motor for ikke å stanse opp i stampingen mot sjøene og holde følge med Fri Flyt. Når vi la ned og fikk vinden rett fra siden holdt vi kanskje 6 knop…Hva skjer…

Etter at trossa var borte gikk båten lett og fint igjen i 7-8 knp. Vi er svært fornøyde med Afrodite så langt. Hun går bra på alle vindvinkler og er stødig og god på havet!

Bilder fra kryssingen

Endelig paa Azorene

17. mai kl 1100 klappet vi endelig til kai i Ponta Delgada på Sao Miguel, Azorene. Etter 2875 nm som tok akkurat en vanlig sommerferie å gjennomføre, er vi endelig her. Vi rakk å feire 17.mai med rømmegrøt og vafler og restaurantbesøk på kvelden.

Turen gikk kjempefint og gode værmeldinger har holdt oss veldig langt sør langs 29 grader nord helt til vi kom nesten på høyde med Azorene, før vi la nordover igjen.

Vi slapp dermed unna mye drittvær og motvind lenger nord. Ingen store uhell, et motorstopp på grunn av tett dieseltilførsel, et ødelagt oppheng på komfyren og Filip som laget en kode på Ipaden han ikke husker, er vel de store uhellene vi har hatt. Vi har seilt sammen med Fri Flyt hele veien, og de har hatt litt mer å stri med. Ingrid ramlet etter noen dager i trappa og knakk et par ribbein. Ikke så deilig i en båt som beveger seg konstant. De fikk også en skummel bølge bakfra og inn i cockpit som rev av noe utstyr. De mistet et solpanel, sprayhooden ble revet av og endel vann fosset inn i båten. Et par dager etter at vi forlot BVI oppdaget de at vanntanken hadde tømt seg, antakelig ved at dusjen var blitt stående på. Men de hadde nok flaskevann, så vi kom oss helt trygt fram sammen.

Fie og Filip har klart seg veldig bra med 2-3 filmer om dagen, spill og lesing. Nå nyter vi å være tilbake i Europa! Om en 14 dagers tid setter vi ut på siste lange etappe til England.

Nå drar vi snart hjem

This slideshow requires JavaScript.

Slik det nå ser ut legger vi avgårde nordøstover sammen med Fri Flyt på Torsdag. Da går turen direkte til Azorene om været holder seg. BVI har vært et suverent sted å avslutte. Masse fantastisk snorkling og godt beskyttede farvann å ligge ankret i. Vi har snorklet rev og grotter sant vraket av Rhone som sank under en orkan i oktober 1867, Tøft! Vi har også hatt masse koselig samvær med Nostra Vida og Le Compromis. Håper vi ser dere igjen i Europa!

Bilder fra Jost Van Dyke og Tortola

This slideshow requires JavaScript.

Fine dager på Jost Van Dyke med Fri Flyt. Desverre har Fie blitt syk med feber. Vi ligger i havn på Vilage Cay Marina i Road Harbour, Tortola.

Anegada og Jost Van Dyke

This slideshow requires JavaScript.

Sammen med de andre norske båtene “Le Compromis”, “Fri Flyt” og “Nostra Vida” har vi tilbrakt to dager på den nordligste av øyene i BVI, Anegada. Dette er egentlig bare et stort korallrev som er presset opp av havet. Den er lav i motsetning til de andre vulkanske øyene. Vi leide 7 scootere og touret rundt øya. De har en saltvannssjø med flamingoer og strender med vanvittige korallrev utenfor. Vi så mange store barracudaer, rokker og meterstore tarpooner.

Revet var gjennomborret av huler og ganger med hvit korallsand i mellom. Fantastisk snorkling.

I går seilte vi 25 nm vest til Jost Van Dyke i lite vind med blafrende gennakker. Vi ligger nå i Great Harbour sammen med Fri Flyt. Her er det kun noen strandbarer og skikkelig karibienstemning med baren Foxys som hovedattraksjon.

Kveld i Gorda Sound